Ny avhandling om STN-rasen
Det er Nina Hovden Sæther som har skrevet en doktoravhandling om bevaring av gamle husdyrraser for bærekraftig bruk. I studien har hun sammenlikna rasene STN og NRF på flere punkter. Til daglig arbeider Sæther ved Norsk Genressurssenter.
Til grunn for avhandlinger ligger en spørreundersøkesle om forventninger og erfaringer med bruk av de to husdyrrasene STN og NRF. I svarene ble det pekt på blant annet at STN hadde egenskaper som kunne være anvendelige i ekstensive produksjoner. Det ble derfor gjort tre studier rundt mulige raseforskjeller i beitepreferanser, beiteadferd og produksjonsseffektivitet mellom STN og NRF.
Beiter på samme vegetasjon
Kyrnes beiteadferd og beitepreferanser ble studert på det som på fagspråket kalles semi-naturlige fjellbeiter. Det var ingen forskjell i tid brukt på beiting mellom rasene. Setrene hvor forsøkene ble gjennomført hadde ulike plantesammensetninger og vegetasjonstyper som ga anledning til å studere rasene på forskjellige beitekvaliteter.
Resultatene viste at ved beiting av nærings- og artsrik vegetasjon som vokste på næringsrik fjellgrunn, så beitet STN og NRF stort sett samme vegetasjon. Når de beitet vegetasjon som vokste på mindre næringsrik jordsmonn, var mindre artsrik og hadde mindre uniform fordeling av artene, så det ut til at NRF beitet i områder med mer næringsrik vegetasjon enn STN.
Noen resultater
Avhandlingens produksjonsstudie omfattet studie av STN og NRF i samme besetning i tre påfølgende innendørs fôrsesonger. STN-kyrne melket 52 prosent av melkemengden til NRF, veide 78 prosent av levendevekten og tok opp 65 prosent av omsettelig energi pr dag sammenlignet med NRF. STN hadde høyere proteinprosent i mjølka, mens det ikke var forskjell mellom rasene for fettprosent i mjølk.
Studiet viste ikke forskjell mellom rasene for energibalanse, men NRF hadde høyere brutto energieffektivitet som indikerer at NRF porsjonerer mer fôrenergi til melk enn STN. Det var ingen forskjell mellom rasene for partiell energieffektivitet for melk.
Betydning for framtidig bruk av rasene
Doktorgradsarbeidet har gitt økt kunnskap om egenskaper som kan ha betydning i framtidig bruk av disse rasene. Det gjelder rasevalg og beiting, det gjelder raser og atferd og det gjelder raser og biologisk effektivitet (energieffektivitet).
Spor fra din side.