Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe

Nytt kaseinforsøk

Avlslaget har fått gjennomført en større undersøkelse av frekvensen av ulike kasein-(oste-protein) varianter i STN. Totalt ble det undersøkt prøver fra 171 kyr og kviger.

I 2008 gjennomførte avlslaget en undersøkelse av frekvensen av ulike kaseinvarianter for alle seminoksene vi har lagret sæd av. Formålet med forsøket var for det første å få et bilde av hvordan STN-rasen ligger an når det gjelder de ulike typene kasein (oste-protein). For det andre var det også et mål å finne seminokser som kan gi kyr med mest mulig gunstig sammensetning av mjølka med tanke på brukere som driver med egen foredling av mjølk til ost.

Det ble gjort en undersøkelse av en del STN-dyr midt på 1990-tallet i samband med en genetisk sammenligning av alle nordiske raser. Denne hadde imidlertid noen svakheter. Det var bare et fåtall dyr, ca 30 som ble testet. Dyra var også fra få besetninger og det ble ikke lagt mye vekt på å finne dyr med ulike avstamminger. I tillegg var det på den tiden fortsatt en del STN-dyr som hadde relativt stort innslag av andre raser, og det var ikke lagt vekt på å plukke ut mest mulig reinrasa dyr. Derfor ble resultatene fra denne undersøkelsen usikre.

Forsøket med seminoksene i 2008 gjorde at styret i avlslaget fant det viktig å også gjennomføre en større test på kyr og kviger. Både for endelig å få et godt og sikkert bilde på hvordan situasjonen virkelig er for hele STN-rasen, og for å se om en kan se en endring over tid. I en liten rase kan det være en fare for at enkelte okser som blir mye brukt, kan endre ting på ganske kort tid. En bonus-effekt av en slik undersøkelse ville også være at vi kunne finne gode kyr med ønska kaseinprofil som vi kan inseminere med tilsvarende okse for å produsere noen nye «ystingsokser».

Avlslaget fikk støtte til prosjektet på kr 30.000,- fra Norsk Genressurssenter.

Styret planla og gjennomførte forsøket høsten 2009. Prøvene ble analysert ved CIGENE på Ås, og der kjøper de inn ferdige pakker med det utstyret de trenger for å gjennomføre testene. En pakke tilsvarer 90 prøver. Styret bestemte derfor at vi skulle kjøre med 2 pakker, altså 180 prøver. 8 av prøvene ble brukt til å teste de seminoksene som er nye siden testen i 2008. Dermed var det plass for 172 prøver av kyr .

Et utvalg av produsenter ble kontaktet for å høre om de ville stille med dyr for blodprøvetaking. Det valget av produsenter som ble gjort var en avveiing mellom det å få mest mulig spredning på dyrematerialet, samtidig som at vi av kostnadsmessige årsaker ikke kunne spre det på alt for mange besetninger. Responsen fra brukerne var veldig positiv, og snart hadde vi registrert 182 kyr/kviger hos totalt 23 brukere. Det ble sendt ut merkede blodprøveglass og brukerne avtalte med sin veterinær å ta ut prøvene i uke 46. Av ulike grunner var det et par brukere som falt ut, men med de reservedyra som var plukket ut kom det inn 171 prøver fra i alt 21 brukere.

De 171 dyra var etter 79 forskjellige fedre. 55 seminokser og 24 stambokførte gardsokser. Det ble prøvd å gjøre utvalget representativt, slik at seminokser som har vært mye brukt fikk flere avkom testet, mens okser som har vært lite brukt fikk færre avkom testet. Det ble også testet bare 1 avkom for de fleste av gardsoksene .

I tabellen under har vi satt opp resultatene fra alle undersøkelsene som har blitt gjort.

 Lien m fl 1995Seminokser STNKyr og kviger 2009
a-kasein A
a-kasein B
93,5
6,5
94,9
5,1
91,5
8,5
b-kasein A1
b-kasein A2
b-kasein B
28,1
62,5
9,5
35,6
48,9
15,4
42,1
44,4
13,5
k-kasein A
k-kasein B
70,6
29,4
60,1
39,9
59,9
40,1
Antall prøver3294171

Når det gjelder ysting så er det særlig Kappa-kaseinet (k) som er av interesse. Dette kaseinet har betydning både for kvalitet og utbytte av ostemasse fra mjølka. Og det er varianten B som er mest verdifull. Som vi ser av tabellen så kan vi nå med stor grad av sikkerhet slå fast at forekomsten av kappakasein B for STN-rasen ligger på 40%. Det er 10 % høyere enn man antok ut i fra de prøvene som ble gjort på 90-tallet, og det er godt nytt! Vi kan for eksempel sammenligne med NRF som ligger på en frekvens på 10-15% kappakasein B, og både Frieser og Finsk Ayrshire ligger under 10%.

Genene kommer i par. Ett fra far og ett fra mor. Når det gjelder kappakasein vil derfor hvert enkelt dyr ha en av følgende tre mulige varianter: AA, AB eller BB. For ysting vil dermed mjølka fra dyr med varianten BB være særlig vel egna.

For betakasein (β) er det også forskjell fra de prøvene som ble tatt for noen år siden. Grunnen til forskjellen der kom vi inn på i begynnelsen av artikkelen. Det vi kan merke oss er at fordelingen mellom betakasein A1 og A2 er ulik mellom prøvene av seminoksene og kyr/kviger. Det ser ut som at andelen A2 minker til fordel for A1. Det er en utvikling vi ikke ønsker oss og kan skyldes to forhold.

For det første har vi noen seminokser som har vært veldig populære i nær fortid, for eksempel 9187 Løfte. Den har mange etterkommere, og da vi gjorde testen viste det seg at Løfte hadde betakasein A1A1. Dette gjelder også for noen andre okser som har vært mye brukt i det senere.

For det andre påstås det at A2 har sammenheng med proteinprosenten i mjølka. Så om man gjør utvalg for høg proteinprosent så vil også andelen A2 øke. Det kan kanskje tyde på at avlslaget har lagt for lite vekt på proteinprosenten ved inntak av oksekalver til semin?

Noen forskere tror at betakasein A2 er bedre for for eksempel allergikere enn varianten A1. Men det er på ingen måte enighet om dette i forskermiljøet.

Betakasein B, som prøvene viser at STN-rasen har 14-15% av, kan vi nesten kalle en egen STN-type. Denne er nemlig omtrent ikke funnet hos noen annen nordisk rase, og i hvert fall ikke i en så høy frekvens. Typen B antaes å være en annen variant av A2. Den finnes for øvrig med en frekvens på rundt 20% for Jersey!

Forsøkene avlslaget har gjennomført har gitt oss rimelig sikre resultater for hvordan det ligger an med kaseinvarianter i rasen. I tillegg gir de oss et redskap for å sørge for at ikke situasjonen endrer seg i negativ retning for framtida.

Og den som driver med ysting og egenforedling vil ha anledning til å velge okser som bærer anlegg for mjølk med særlig gode ysteegenskaper.

Men vi skal ikke overdrive betydningen av dette. Det er mange egenskaper som skal taes hensyn til, og med en liten populasjon som vår er det kun små justeringer vi kan gjøre i det utvalget vi allerede gjør. Det er ingen STN-dyr som blir uaktuelle som avlsdyr på grunn av kaseinresultatene. Men det kan ha betydning for valg av okse i enkelte situasjoner.

Det vi kan gjøre, er å prøve å unngå å bruke okser med eksempelvis kappakasein AA til aktuelle oksemødre som har far med samme kombinasjon. Da vil vi i hvert fall redusere sjansene noe for å få nye seminokser med denne kombinasjonen og kasein-sammensetningen i rasen endres i ønska retning sakte men sikkert.

Men fortsatt vil avstamming, jureksteriør, mjølkemengde, tørstoffinnhold og flere andre egenskaper være mye viktigere enn kaseinsammensetningen når vi skal plukke ut avlsdyr. Og det er ingen grunn for andre enn de som bruker mjølka til å produsere ost, å favorisere okser som har kappakasein BB.

Spor fra din side.