Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe

Kartlegging av kaseinvarianter

Avlslaget har fått gjennomført en undersøkelse av hvilke gen-varianter for kasein (oste-protein) seminoksene våre er bærere av. Resultatene viser at rasen har flere spennende særtrekk, men at det også er stor forskjell mellom oksene.

Undersøkelsen ble gjennomført av Sigbjørn Lien ved UMB på Ås. I alt ble 86 seminokser screenet for de ulike kaseinvariantene; Alfa-kasein, Beta-kasein og Kappa-kasein. Prosjektet ble støttet økonomisk av Norsk genressurssenter.

For osteutbytte og -kvalitet er det Kappa-kaseinet som har størst betydning, med hovedvariantene Kappa-A og Kappa-B. Av disse variantentene igjen er det B som er mest verdifull for ysting. Undersøkelsen viste at STN-seminoksene hadde en allelfrekvens av Kappa-kasein B på 36,6%. Dette er mye i forhold til for eksempel NRF, der frekvensen ligger på vel 10%. Men samtidig er det mindre enn Svensk Fjällras der en undersøkelse gjort av Lien m.fl publisert i 1999 viser over 70% Kappa-kasein B. For ystingsegenskapene er derfor utvekslingen av avlsmateriale med Fjällrasen absolutt av det gode. Undersøkelsen som ble publisert i 1999 viser at av de gamle norske rasene, ligger STN ca midt på treet når det gjelder Kappa-kasein B. Vestlandsk fjordfe hadde høyest frekvens, med 42,7% mens Dølafe hadde lavest frekvens med 18,6%.

«Gen-paret» for Kappa-kasein kommer i 3 varianter. AA, AB eller BB. Det gjør at det blir variasjon mellom oksene. Best ut i fra ystekvalitet vil derfor de oksene som har Kappa-kaseinallelet i utgave BB være.

Beta-kaseinet finnes i hovedsak som de to ulike typene A1 og A2. Det er forskning på gang for å undersøke om det er som enkelte forskere har hevdet, at varianten A2 gir en sunnere melk enn varianten A1. Sigbjørn Lien framholder imidlertid at han tviler sterkt på om dette er tilfelle.

I undersøkelsen av STN-seminoksene fant en at allelfrekvensene var 35,5% A1 og 50,0% A2. I tillegg hadde oksene en frekvens på 14,5% av et tredje allel, Beta-kasein B. Dette gjør STN-rasen helt spesiell, da dette allelet i undersøkelsen som ble publisert i 1999 ikke ble påvist i noen av de andre norske rasene, NRF inkludert. Imidlertid så har Jerseyrasen en frekvens på over 20% av dette allelet. I svensk Fjällras fant man i samme undersøkelse 4,5% av Beta-kasein B. I følge Sigbjørn Lien er sansynligvis Beta-kasein B en uvanlig variant av nevnte A2.

Avlslaget for STN synes resultatene fra screeningen er spennende, og vurderer å gå videre med et nytt forsøk der vi screener et større antall kyr og kviger. Vi må bruke resultatene med fornuft, for å prøve å sikre at avlsarbeidet vi driver ikke forandrer frekvensen av de gode kasein-variantene i negativ retning.

Spor fra din side.